Gå til hovedinnhold

    #5kvinner: Må skrives inn i historien

    Kurator Cynthia Osiecki. Foto: Nasjonalmuseet.

    – Jo mer forskning som gjøres, jo flere navn finner vi innen kvinners bidrag til kunsthistorien, forteller Cynthia Osiecki, som er kurator ved Nasjonalmuseet.

    De siste årene har Osiecki forsket på kvinnelige kunstnere før 1850, blant annet karrieren til Artemisia Gentileschi og stillebenmaleren Clara Peeters på 1600-tallet.

    I mars spør vi fem kvinner fra ulike sektorer om å liste opp fem kvinner som det bør skrives Wikipedia-artikkel om.

    Hva brenner du for?

    – I denne jobben får jeg dyrke min store interesse for å forske på ukjente kunstnere og deres verk. Jeg er interessert i hvordan kvinner passer inn i den større kunsthistoriske fortellingen. Under hvilke betingelser arbeidet de i et felt der deres deltakelse ikke var åpenbar? Hvordan lyktes de økonomisk og ble berømt for sine arbeider?

    Er det kjønnsbalanse innen feltet?

    – På museumsveggene innenfor eldre kunst finnes det ingen kjønnsbalanse. En 50/50-fordeling er selvsagt også umulig, for kvinner som arbeidet som selvstendige profesjonelle kunstnere i perioden 1500-1800, var unntaket fra regelen. De fleste av dem hadde en far som var kunstner og utdannet dem, de bodde i kloster eller kom fra en velstående familie som kunne betale for utdannelsen deres. Når det er sagt, bidro mange kvinner usynlig til fedrenes og ektefellenes produksjon. Ofte var det koner og døtre som holdt verkstedene i gang økonomisk og hjalp til i det daglige arbeidet med å støtte kunstproduksjonen. Denne rollen får stadig større oppmerksomhet i kunsthistorisk forskning. Det samme gjelder rollen til kvinnelige kunstsamlere.

    Hvorfor er kvinner fortsatt mindre synlige enn menn?

    – Kunsthistorien ble først og fremst skrevet av menn. Det er faktisk først nå at forskning på kvinnelige kunstnere får oppmerksomhet på universitetene. Jo mer forskning som gjøres, jo flere navn finner vi innen kvinners bidrag til kunsthistorien, og jo mer forstår vi hvilken rolle de også spilte i atelierene til sine fedre og ektemenn. Nasjonalmuseet har for eksempel nylig kjøpt inn et verk på papir av Magdalena Fürst. Svært få av hennes arbeider er tilgjengelig, for ukjent gjør uelsket, og derfor går mye tapt. Dessuten besto det meste av karrieren hennes ikke av selvstendig arbeid, men av håndkolorering av trykte bøker. I sin samtid var hun like godt kjent for sine egne botaniske tegninger som for ekspertisen i håndkolorering.

    Hvilke fem kvinner bør det skrives Wikipedia-artikkel om?

    • Caroline Friederike Friedrich (1749–1815) var en tysk maler og tegner.
    • Caroline Pienczykowska, født ca. 1790 i Frankrike, død ca. 1823 i Lviv i Ukraina, var miniatyrmaler.
    • Diana de Rosa (1602–1643) var en kunstmaler fra Napoli.
    • Fede Galizia (cirka 1578 – cirka 1630) var en italiensk maler som var særlig kjent for sine stilleben.
    • Louise-Joséphine Sarazin de Belmont (1790–1871) var en fransk maler og grafiker.

    List opp kvinner som DU mener det bør skrives om, eller delta i Kvinner i rødt-konkurransen på Wikipedia.

    Les om kjønnsubalanse på Wikipedia

    Kategori: Innlegg forside, Kjønnsubalanse, Kvinner i rødt, Nyheter, Styrket kvinneandel på Wikipedia