Gå til hovedinnhold

    Reinbeitekommisjonen av 1913

    Reinbeitekommisjonen av 1913: Måling av snødybde ved rasteplass. Fotograf: Ukjent. Datert: 07.05.1914. Eier: Riksarkivet. Fotoet er falt i det fri.

    Arkivverket og Wikimedia Norge har publisert 1700 bilder fra kommisjonens arbeid. Målet er at kunnskapen skal bidra til å nyansere den historiske forståelsen av forholdet mellom nordmenn og den samiske befolkningen.

    Tekst: Astrid Carlsen

    Samisk historie og fornorskningsprosessen er i Norge, og i utlandet, ofte en lite kjent del av Norges historie. Bildesamlingen fra Reinbeitekommisjonens arbeid gir oss kunnskap knyttet til reindrift, jordbruk og bosettinger, naturendringer, utvikling i skrivemåte og bruk av stedsnavn, hvem som tok del i kommisjonsarbeidet, og hvordan arbeidet foregikk. Ved å laste opp bildetekster og bilder på plattformene Wikimedia Commons og Digitalarkivet er bildene gjort tilgjengelig for bruk for et bredt publikum og i nye sammenhenger.

    Kommisjonens arbeid

    Reinbeitekommisjonen av 1913 besto av fire nordmenn, fire svensker og tre finner. Leder og sekretær var finner. De norske medlemmene var professor Konrad Nielsen ved Kristiania Universitet, professor Jens Holmboe, direktør ved Bergens Museum, skoginspektør E. E. Nilsen i Nordlandske skoginspektorat og sogneprest P. Lorenz Smith i Kautokeino. Norske og svenske samer var oppnevnt til å bistå kommisjonen. De norske var Klemet Mathisen Somby fra Karasjok og Samuel Samuelsen Anti fra Nesseby. Kommisjonen arbeidet somrene 1914 og 1915.

    Taksering ved Bumannsberget (Dáččabákti): Kommisjonens medlemmer på befaring i området mellom Dødesfjellet (Devdisfjellet) og Bumannsberget (Dáččabákti) i Dividalen (Målselv). Taksering av området. Dáččabákti er et av få samiske navn som forteller om et område hvor det har vært norsk/norrøn bosetning og landskapsbruk. Fotograf: Ukjent. Datert: 26.07.1914. Eier: Riksarkivet. Fotoet er falt i det fri.

    Kommisjonens undersøkelsesområde var indre Troms og et par tilgrensende sogn i Sverige syd for Troms. Området ble inndelt i trakter som ble undersøkt med hensyn til reindrift, bosetning og jordbruk. Snøforhold, tilgangen på reinbeite og vegetasjonsutviklingen, flytteveier for rein og kalvingsplasser m.m. ble dokumentert. Kommisjonens medlemmer gjorde feltarbeidet inklusive fotograferingen selv, og de innhentet opplysninger og uttalelser. I mange tilfelle er samme område fotografert med mellomrom for å illustrere snøsmeltingens gang.

    Skiløpere i Tønsvikdalen (Goahtevuopmi): To medlemmer av reinbeitekommisjonen står i dalsiden av Tønsvikdalen og speider ned mot dalbunnen og Tønsvikelva. Tønsvikdalen ligger i Tromsø kommune, på fastlandet øst for Tromsøya. Dalen ble brukt som kalvingsplass for reinen. Kalvingsplassen var snødekt og simla fant seg et snøbart og lunt sted der hun kunne kalve. Næringstilgangen og simlas allmenntilstand var viktig for kalvens fødselsvekt og simlas melkeproduksjon. Det samiske navnet Goahtevuopmi spiller på goahte, som betyr stor lavvo (i betydningen hjem). Fotograf: Väinö Tanner. Datering: 11.05.1915. Eier: Riksarkivet. Fotoet er falt i det fri.
    Nedover Goahtevuopmi fra Tønsvikdalens østre side. Fotograf: Ukjent. Datering: 20.05.1915. Eier: Riksarkivet. Fotoet er falt i det fri.
    Utsikt mot Trollfjellet fra 275 moh. på sørøstre side av Tønsvikdalen. Fotograf: Ukjent. Datering: 24.06.1915. Eier: Riksarkivet. Fotoet er falt i det fri.

    Historisk materiale

    Arkivet etter Reinbeitekommisjonen, som er i Riksarkivets eie, omfatter dokumenter, kart og fotografier og kommisjonens utførlige rapporter, som ble trykt på norsk og svensk. Bl.a. ble det utgitt et bind med fotografier, men langt flere bilder ble tatt. Bildetekstene, som stort sett er på svensk, er konsentrert om stedsangivelse og datering. Mange av bildene var å finne i kommisjonens fotoalbum og har i utgangspunktet ikke vært trykt.

    Reinmelking på fjellet Márkos-Malla, omtrent 8 kilometer fra Treriksrøysa (Norge-Sverige-Finland). Tidligere var det vanlig å melke reinen. Melken kunne lagres over lengre tid ved å tilsette syregras. På melkeplasser, slakteplasser og andre områder hvor reinen ble samlet på et lite område, finner man en egen artsrikdom i floraen. Gjødsling og nedtramping over tid ga opphav til næringskrevende og frodig vegetasjon. Fotograf: Ukjent. Datering: 28.08.1914. Eier: Riksarkivet. Fotoet er falt i det fri.

    Frivillige bidrar til dokumentasjon

    For at et bilde enkelt skal kunne benyttes på Wikipedia og i andre sammenhenger, er det viktig at det har korrekt stedsnavn og koordinater. Mange frivillige bidrar til dette arbeidet ved å føye til strukturerte data i Wikimedia Commons. Opplysningene til en del av bildene i samlingen Reinbeitekommisjonen av 1913 er fortsatt mangelfulle. Logg deg inn på Wikimedia Commons og gjør tilføyelser, eller gi opplysninger til Wikimedia Norge på post@wikimedia.no!


    Arbeidet med bildesamlingen ble støttet av Kulturrådet i 2020 og av Fritt Ord i 2022.

    Kategori: FNs tiår for urfolksspråk 2022-2032, Innlegg forside, Nyheter, Samisk kunnskap
    Stikkord: