Retten til å sitere

På Wikipedia samler vi all verdens kunnskap, og vi har rett til å sitere utgitte verker. Real Gabinete Português de Leitura i Rio de Janeiro. Foto: Donatas Dabravolskas, CC BY-SA 4.0.

31. januar 2024

Når vi skriver Wikipedia-artikler, støtter vi oss på arbeid som andre har gjort tidligere. Retten til å sitere bidrar til at allmennheten kan få fri tilgang til kunnskap. Men hvordan siterer vi på riktig måte? Wikipedianer Trygve Nodeland har den senere tid arbeidet med retningslinjer for sitatbruk. Vi har bedt ham om en foreløpig redegjørelse for noen hovedprinsipper, slik han ser dem.

Tekst: Trygve W. Nodeland

Et kort sitat fra en kilde kan noen ganger forklare ting bedre og mindre kontroversielt enn å bruke egne ord. Men sitatet må være i samsvar med god skikk og ikke mer omfattende enn formålet gjør nødvendig. Siteringen må være lojal overfor opphaveren, og man kan bare sitere fra offentliggjorte kilder.

Opphavsrettsbeskyttet materiale

I norsk rett er sitatretten likestilt med opphavsretten. Den har sitt utspring i hensynet til ytringsfriheten og dermed demokratiet. Man må kunne sitere den man vil argumentere mot. Men sitatretten er begrenset. Jo mer man fjerner seg fra det opprinnelige formålet, desto snevrere blir adgangen til sitering. Dersom vilkårene er til stede, kan siteringen skje uten at rettighetshaveren får krav på betaling. Ordlyden i åndsverklovens § 29 er denne:

«Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»

Begrepene god skikk og regelen om at formålet begrenser retten til å sitere henger sammen. Man kan si at de møtes i en regel om at den som siterer, må vise lojalitet til opphaveren og hens rett. Det gjelder å huske på at sitatretten er en såkalt lånerett. Det kan virke fremmed å uttrykke det slik, for vi skal jo ikke levere noe tilbake! Men vi kan likevel ikke behandle sitatet som om det dreide seg om vår egen tekst.

Plagiat er noe annet enn sitering. Det er et annet ord for etterlikning og beskriver det som skjer når originalen ikke oppgis som kilde. Plagiat er ikke et juridisk uttrykk, og ikke brukt i åndsverkloven.[i] Dersom man holder seg innenfor grensene for lovlig sitatbruk, kan man ikke bli rammet av anklager om plagiat.

Ved sitering av tekster er det aktuelt å vurdere om siteringen overskrider grensen til opphavsretten. I det følgende beskrives denne grenseoppgangen, men beskrivelsen er ikke uttømmende.

Lovlig sitering

Vilkårene for lovlig sitering er skjønnsmessige. Med skjønn menes ikke at du står fritt, men at du må foreta en fornuftig vurdering av om du er innenfor lovens rammer.

I den utstrekning formålet betinger

I norsk rett finnes det ingen eksakt definisjon av hvor stor andel av en tekst som det er tillatt å sitere. Dette gjelder i motsetning til for eksempel engelske regler.[ii] Det er svært viktig at siteringen ikke går lenger enn det formålet med teksten gjør nødvendig. På den ene side kan selvsagt hver og en bokstav i et verk gjenbrukes av alle. På den annen side er det ikke holdbart å innramme et kapittel av Øyvind Sten Jensens bok Fotball-VM: et historisk tilbakeblikk med anførselstegn, og deretter skrive det inn på Wikipedia som et «sitat». Løsningen ligge et sted mellom de to ytterpunktene, og lengden av det sitatet som er lovlig, vil variere fra ett tilfelle til et annet. En god regel er å begrense siteringen mest mulig, og i stedet parafrasere, altså omskrive ved å bruke dine egne ord. Det vil være en effektiv beskyttelse mot å overskride grensene for lovlig sitering.

Samsvar med god skikk

Kravet om at siteringen skal være i samsvar med god skikk, vil som oftest innebære at det i artikkelen oppgis navnet på den forfatteren som siteres, og for eksempel ikke bare det tidsskriftet som det siteres fra. Regelen om at man ikke må krenke det verket man siterer (låner) fra, er også viktig. Wikipedia kan i noen grad sies å konkurrere med andre kunnskapsformidlere, for eksempel andre leksika. En slik situasjon skjerper lojalitetskravet. I tillegg er hovedregelen at man må avgrense sitatet med sitattegn, også kalt anførselstegn.

Offentliggjort verk

Et åndsverk er offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et verk som opphaveren fremdeles har beholdt privat, kan derfor ikke siteres. Dersom verket bare er publisert i en mindre krets av familie, venner eller i en omgangskrets, vil det ikke kunne regnes som offentliggjort. Dersom kretsen er stor, vil man likevel kunne anse at grensen til offentliggjøring er overskredet. [iii] [iv]

Det kan tenkes at et verk som åpenbart en gang har vært offentliggjort, siden forsvinner fra offentligheten. Et kontroversielt utsagn blir for eksempel strøket fra avisens hjemmeside av avisens redaktør. For Wikipedia vil det da reise seg et spørsmål om verket fortsatt kan anses verifisert. For verifikasjon kreves normalt at opplysningene kan gjenfinnes i offentliggjorte skriftlige og pålitelige kilder. Dersom hjemmesiden er lagret hos for eksempel Wayback Machine, vil vilkåret normalt måtte anses oppfylt.

Utforming av tekst

Sitat eller parafrase?

Når du skriver på Wikipedia, må du skille mellom sitat og parafrase. Begge deler må støttes med referanse til en pålitelig kilde. Dersom du finner flere kilder og leser dem, vil det ofte bli lettere å løsrive seg fra språket i kildeteksten og lage din egen tekst.

Ved å sitere viser du at du ikke har funnet på noe selv. Henvisninger til kilden bør gis i selve artikkelteksten, ikke utelukkende i en fotnote eller en referanse. Leserne skal ikke måtte lete for å finne kilden. Dersom sitatet er oversatt i teksten, kan det med fordel gjengis på originalspråket i fotnoten.

Nøytral gjengivelse

Vår policy for nøytralt synspunkt (NPOV) krever at bidragsytere ikke vrir innholdet i en retning som er forskjellig fra den opprinnelige kilden. Du må unngå å sensurere kildene eller gjøre usaklige utdrag, og du må hverken nøytralisere kildene eller overdrive betydningen av dem. Sitater bør være representative for hele kildedokumentet. Du bør også unngå misvisende beskrivelse og gjengivelse av intensjonene i kilden. De kildene du viser til, vil noen ganger være partiske og inneholde synspunkter, såkalt point-of-view (POV). Det kan for eksempel være aktuelt å referere et politisk presseorgan for å vise et bestemt synspunkt på et politisk spørsmål. Det er da viktig å vise at det du skriver inn, ikke er Wikipedias nøytrale stemme. Det kan du unngå ved å sitere det aktuelle POV-språket, og knytte sitatet til kilden med en referanse. Eksempel:

Bruk av sitattegn

Sitater må alltid være klart identifisert ved hjelp av doble anførselstegn («sitert tekst»), slik at de skilles ut fra ikke-sitert materiale. Hvis du siterer materiale som inneholder et sitat, bruk enkle sitatmerker for å identifisere det interne sitatet:

Navn Navnesen påpekte: «Økonomisjefen sa at fabrikken ‘var en investering som slukte alle ressurser i selskapet’.»

Utropstegn og spørsmålstegn som hører til sitatet, blir selvsagt stående innenfor. Vi setter ikke komma eller punktum etter et sitat med utropstegn eller spørsmålstegn til slutt! Punktum til slutt i sitatet bruker vi bare etter kolon, og bare når sitatet består av en hel setning innledet med stor forbokstav.

For materiale som er offentlig eiendom, er bruk av sitattegn ikke nødvendig av hensyn til opphavsretten. Sitattegn bør imidlertid brukes for å unngå å bli beskyldt for plagiat. I det minste skal teksten gis en referanse med henvisning eller en lenke til den opprinnelige teksten og de opprinnelige forfatterne. Dersom du har å gjøre med opphavsrettsbeskyttet materiale, og gjengir dette ordrett, må du bruke sitattegn.

Endring av formatering eller innhold

Du bør ikke omskrive sitater i kursiv, med mindre det siterte materialet ellers ville krevd kursiv. Det kan være hensiktsmessig når det er noe du vil vektlegge særskilt, eller ved bruk av ikke-norske ord. Angi om kursiv ble brukt i den opprinnelige teksten, eller om det ble lagt til senere. For eksempel: «Nu knuses et edelt hjerte. God natt søte prins: Og flukt av engler synger deg til din hvile!»[kursivering tilføyd]

Eventuelle endringer i det anførte materialet må være klart merket. Bruk hakeparentes for utelatt tekst. Eksempel:

Politibetjent Navn Navnesen sa: «Aldri i hele mitt liv har jeg sett en så skummel gruppe av kjeltringer.»
Politibetjent Navn Navnesen sa: «[Jeg har aldri] sett en så skummel gruppe av kjeltringer».

Unngå «overkill», og bruk kladd

En artikkel med mange sitater kan bli tung å lese, særlig dersom det er i gammel rettskrivning. Artikkelen om romanen Ettermæle viser, slik den er per januar 2024, en bruk av sitater som etter min oppfatning ikke forringer lesbarheten.

Enten du bruker sitatformen eller parafrase (egne ord), blir det best om du tar tiden til hjelp. Lag en kladd først, for å se hvordan det ser ut. Dersom du skriver teksten rett inn i artikkelen, er det fort gjort å glemme igjen noe som innebærer brudd på opphavsretten.

Bidragsytere på Wikipedia er like opptatt av å unngå rettighetsbrudd som det mange rettighetshavere er. Teksten din kan derfor bli strøket for sikkerhets skyld, også når den ligger tett opptil å være et rettighetsbrudd.

Les mer

Åndsverkloven

Om skriveregler på Språkrådets nettside

Stilmanualen på Wikipedia på bokmål og riksmål

[i] Torvund, Olav (23. august 2023). «plagiat». Store norske leksikon. Besøkt 5. desember 2023.

[ii] Indahl, Nils G. (2007). Nettjournalisten. European Centre For Digital Journalism og Nils G. Indahl. s. 86. ISBN 9788271473020.

[iii] Aakre, Haakon (2002). Retten til å sitere fra åndsverk. Oslo: Fagbokforlaget. Særlig kapittel 8 (sitatrettens utstrekning). ISBN 8276747930.

[iv] Åndsverkloven § 10.

[v] Oscar Wilde. «A Few Maxims For The Instruction Of The Over-Educated». First published anonymously in the Saturday Review of 17 November 1894.

[vi] «A peaceful Europe – the beginnings of cooperation». European Commission. Besøkt 25. november 2013.

Kategori: Innlegg forside, Nyheter