Fri kunnskap
Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 6. oktober 2017. Av Astrid Carlsen og Jorid Martinsen.
Klokka 11.01 den 6. oktober kommer mange av dere til å gjøre akkurat den samme tingen: Søke på Google hvem årets mottaker av Nobels fredspris nå egentlig er. Og en av de første stedene du leter er da sannsynligvis Wikipedia – derfor er det verdt å tenke over hvilken dugnadsinnsats som ligger bak oppdateringen av nettleksikonet.
Wikipedia brukes av hundretusenvis av nordmenn hver eneste dag, og millioner av mennesker verden over. Per i dag finnes nettleksikonet på 288 forskjellige språk. De til sammen 40 millioner artiklene utgjør for mange i verden en av få etterrettelige kunnskapskilder fritt tilgjengelig på nett på eget språk.
Wikimedia Norge er en støtteorganisasjon for fri tilgang til kunnskap, hvor det mest kjente Wikimedia-prosjektet vi jobber med er Wikipedia. For fjerde år på rad flytter Wikimedia Norge kontoret til Nobels Fredssenter i Oslo sentrum den 6. oktober for å få med oss kunngjøringen av årets mottaker av fredsprisen.
Det vi i Wikimedia Norge gjør på Nobels Fredssenter denne dagen, sammen med bidragsytere verden over, er å legge til rette for den globale dugnaden som sørger for at artiklene som finnes om årets fredsprisvinner er så oppdatert som mulig, har gode kilder, er nøytralt skrevet og finnes på flest mulig språk kort tid etter offentliggjøringen. Blant de veldig aktive bidragsyterne på Wikipedia, såkalte wikipedianere, går det selvsagt også sport i dette. Hvem greier å være først ute med å oppdatere en artikkel med at denne personen har blitt tildelt Nobels fredspris? Hvem er den første til å skrive en artikkel på sitt språk om en prismottaker som kanskje er ukjent for mange? Hvor finnes det gode kilder på nett for å dokumentere mottakerens bragder? Denne innsatsen gjøres ikke bare av dem som sitter på Nobel Fredssenter denne dagen, den gjøres verden over av frivillige som sitter klistret til dataskjermen for å følge med og kunne trykke på «rediger», uavhengig av hvilken tidssone de befinner seg i. Enkelte prismottakere har kanskje vært i medias søkelys i mange år, og har fyldige artikler skrevet om seg, som forhåndsfavoritten Malala Yousafzai som mottok fredsprisen i 2014. Kailash Satyarthi, som fikk prisen sammen med henne, fantes det færre artikler om, og skrive- og redigeringsjobben ble en helt annen.
Wikipedia er et frivillighetsprosjekt, men også en infrastruktur for ytringsfrihet og en motsetning til et samfunn med sensur. Viktigheten og kvaliteten av Wikipedia øker i tråd med både antall mennesker som redigerer og som har tilgang til å lese på Wikipedia. Summen av alle som bidrar på Wikipedia er det som sikrer kvalitet og etterrettelighet. En hver endring gjort i en artikkel er lagret i endringshistorikken til artiklene og er sjekket av andre bidragsytere. Endringer som ikke er gode bidrag til en artikkel slettes som oftest i løpet av noen sekunder. Jobben med å sjekke alle endringer gjøres av bidragsytere som har bidratt med mange redigeringer, kjenner Wikimedia-prosjektene godt, og derfor har noen ekstra redigeringsverktøy tilgjengelig på Wikipedia.
Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, mener at senteret skal være et informasjonsnav, og at det er nettopp med dette i tankene at Wikimedia Norge og wikipedianere inviteres dit den 6. oktober. Å sørge for at Wikipedia er oppdatert, er å sørge for at kunnskap spres og at alle har tilgang til kunnskap. Det er ikke en selvfølge alle steder i verden. Siden 29. april 2017 har alle språkversjoner av Wikipedia vært blokkert av myndighetene i Tyrkia. Blokkeringen ble først gjennomført uten nærmere begrunnelse. Siden ble blokkeringen begrunnet med landets internettlov. Stridens kjerne var innhold på Wikipedia som omhandlet regjeringen til Recep Tayyip Erdogan. Siden april har innbyggerne i Tyrkia verken hatt tilgang til kunnskapen på Wikipedia om eget land eller verden ellers, samtidig som vi mister tyrkernes kunnskapsbidrag til Wikipedia på grunn av sensuren til tyrkiske myndigheter. Informasjonsfrihet er grunnlaget for fri kunnskap og avgjørende i for eksempel fredsprosesser hvor det er en forutsetning at man fritt kan dele og få tilgang til kunnskap uten frykt for konsekvenser, også når det kommer til tema som er omstridte og kontroversielle.
Det unike med Wikipedia er ikke bare språkmangfoldet, og mangfoldet av bidragsytere som bidrar, men ideen bak leksikonet. Målet med Wikipedia er ikke bare å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle, men også at Wikipedia skal være summen av all kunnskap. Det er en ambisiøs idé og det er mange bidragsytere Wikipedia mangler. Som kvinner. Om lag én av ti bidragsytere på Wikipedia er kvinner. En av konsekvensene av denne kjønnsubalansen er at av totalt 145 000 biografier på Wikipedia på bokmål er 32 000 om kvinner og 113 000 om menn. Og bidragsytere ellers er selvsagt kun de med tilgang til en skjerm for redigering, de som har tilgang til kilder, for eksempel via nettet eler på et offentlig bibliotek, og har fritid tilgjengelig som kan brukes til redigering. Det er derfor fremdeles mange grupper av bidragsytere som er underrepresentert på Wikipedia. Hvordan sørger vi da for at det vi forteller om verden rundt oss gjenspeiler historien til og livene til alle mennesker, ikke bare de gruppene som sitter med styrings- og definisjonsmakt et gitt tidspunkt eller et gitt sted? Som i Tyrkia. Det gir oss alle et ekstra ansvar for å sørge for at perspektivet til grupper som er underrepresentert også blir i varetatt i kunnskapsproduksjonen og historieskrivingen.
Så når du leser artikkelen om mottakeren av Nobels fredspris den 6. oktober er det et poeng i å tenke over hvem vi kan takke for at denne informasjonen finnes tilgjengelig, og om du selv kan bidra til å gjøre denne, eller andre artikler, enda mer nyanserte.
Kategori: Blogg, Innlegg forside, Nyheter