Gå til hovedinnhold

    Wikipedia: 20 år med verdensomspennende kunnskapsdugnad

    Å tilgjengeliggjøre all verdens kunnskap

    I dokumentaren Det sosiale dilemmaet på Netflix blir Wikipedia trukket fram som motsetningen til nyhetsfeedene i sosiale medier. I sosiale medier får vi mer av det vi gir oppmerksomhet, og det skapes ekkokammer, men på Wikipedia får alle den samme informasjonen. I 2020 har både pandemien og presidentvalget i USA satt Wikipedias kunnskapsarbeid på prøve, en prøve som ble bestått ved godt globalt samarbeid. Det er en glede å starte 2021 med å markere den 20 år lange internasjonale kunnskapsdugnaden som Wikipedia er. Siden lanseringen 15. januar 2001 har et titalls andre Wikimedia-prosjekter vokst fram i den samme ånden om å gjøre all kunnskap tilgjengelig for alle.

    Akkurat nå består Wikimedia-universet av over 300 språkversjoner, 66 millioner mediefiler, og nesten 92 millioner dataelementer – og det vokser stadig.

    Hver endring er dokumentert

    Wikipedia og sosiale medier har dét til felles at innholdet er brukergenerert, men der stopper også de fleste likhetene. Wikipedianere er drevet av en felles drivkraft om frie lisenser og kunnskap tilgjengelig for alle. Når du er innom Wikipedia er det ikke innlysende at hver artikkel kan være skrevet av alt fra tre til over tusen forskjellige mennesker, men under historikk-fanen finner du en liste med hver eneste endring som er gjort, når og av hvem. Endringer er ikke signert med fullt navn, men enten ved et brukernavn eller en IP-adresse. Alle tidligere versjoner av artikkelen er også tilgjengelig. Dette er både transparens i praksis, og en ressurs for å observere endring i kunnskapsgrunnlag og interesse for et tema over tid. 

    Det beste stedet på internett

    Et nylig eksempel på en artikkel som har vokst fram i rekordfart er kuppforsøket på Capitol Hill. Artikkelen ble opprettet 6. januar klokka 18.34 norsk tid og bestod av en eneste setning med to referanser On January 6, 2021, thousands of Donald Trump supporters gathered in Washington, D.C. to reject results of the November 2020 presidential election.[1][2]

    Dagen etter har artikkelen fått godt over 500 endringer, og referanselista er på over 200 elementer. På diskusjonssiden møtes politiske og ideologiske meningsmotstandere, og diskuterer ordbruk og framstilling av den aktuelle hendelsen. Forskning har vist at nettopp disse diskusjonene er med på å gjøre innholdet på Wikipedia stadig mer nøytralt, og førte til at The Washington Post i 2016 omtalte Wikipedia som det beste stedet på internett. 

     Wikipedia skal ikke være sannheten. Wikipedia fokuserer på hva som er korrekt, hva som kan bekreftes, og hvordan vi kan presentere dette på en måte som gjør at leseren kan trekke velinformerte slutninger om hva som skjer i verden.” Katherine Maher, chief executive director, Wikimedia Foundation i podcasten Big Tech (S1E4) 

    Kilde til kunnskap i krisetider

    Stormingen av Capitol Hill 6.januar 2021. Tyler Merbler, CC BY 2.0,

    Wikipedia har blitt stedet folk oppsøker for nøytral informasjon, et behov som øker i krisetider. På 188 språkversjoner av Wikipedia er det til sammen 6950 artikler om COVID-19. Sidene har hatt over 579 millioner besøk, og har i snitt hatt 110 redigeringer i timen siden desember 2019 (tall fra 8.desember 2020). 

    I 2020 er det ikke bare coronaviruset som har spredt seg over hele verden i rekordfart, men også feilinformasjon og konspirasjonsteorier. WHO har varslet en infodemi, og også denne har tatt liv. Teknologien har gjort det mulig å spre informasjon raskere og bredere enn noen gang før. Det å ha en plattform som hele verdens befolkning oppsøker for kunnskap er viktigere enn noensinne. 

    På engelsk Wikipedia finnes en artikkel som tar et oppgjør med alle kjente myter knyttet til COVID-19, og WHO og Wikimedia Foundation samarbeider om å gjøre informasjonsmateriale om COVID-19 tilgjengelig under fri lisens. Dette kommer i tillegg til den enorme innsatsen fra frivillige bidragsyterne verden over gjennom det siste året. 

    Tjener ikke penger på klikk

    Wikipedia er ikke overraskende blant en av verdens mest besøkte nettsteder, og det eneste på topp-lista som ikke har kommersiell interesse av klikk. Wikipedias brukergrensesnitt bærer preg av dette. Det det er ingen “sveip-for-mer”- funksjonalitet eller tydelige knapper som veileder besøkende trygt gjennom sidene. Nye funksjonaliteter og et enklere redigeringsverktøy kunne nok gjort det enklere å bli bidragsyter. Men det kan også tenkes at nettopp det utdaterte grensesnittet med altfor mange menyvalg, og ingen tydelig “call-to-action” også er med å gir Wikipedia følelsen av noe evig, troverdig og gjenkjennelig? Det er ikke mange sider på nett som har forandret utseendet så lite på 20 år, men samtidig har vokst så enormt.

    Dugnadsånd 

    Under artikkelen communal work på engelsk Wikipedia blir “dugnadsånd” nevnt som noe vi nordmenn ser på som en typisk norsk egenskap. Men er ikke Wikipedia beviset på at dugnadsånd er en universell menneskelig egenskap? På tross av språk, land, kultur, ideologi og politisk overbevisning har mennesker – wikipedianere – samarbeidet om å skape, drifte, oppdatere og kvalitetssikre Wikipedia. Gjennom kriser og katastrofer, presidentvalg og pandemi har de bidratt til at vi alle har et sted å gå til for nøytral og oppdatert informasjon. 

    Det vi mennesker klarer å skape sammen når vi deler den samme visjonen er bemerkelsesverdig.

    Wikipedia ble i begynnelsen sett på som et umulig prosjekt. Vi vil si at historien har vist at det ikke bare har vært et mulig, men også et svært viktig prosjekt. Vi ønsker å sende en stor takk til alle som har bidratt på dugnaden!

    Sigrun Espe, styreleder i Wikimedia Norge

    Andrea Tiltnes Hegdahl, nestleder i Wikimedia Norge

     

    Denne kronikken ble også publisert i Trønderdebatt 15.1.2021. 

    Kategori: Blogg, I media, Innlegg forside, Ukategorisert, Wikipedia, Wikipedia 20 år
    Stikkord: , , ,