Norsk, samisk eller norsk-samisk?
Hvordan skal man definere samer i leksikon?
Denne diskusjonen dukket nylig opp på Wikipedia – og det er ikke første gang. Diskusjonen er interessant fordi den berører rommet mellom tilhørighet og nasjonalitet. Wikipedia er et leksikon, og skal være nøytralt og faktabasert. Nasjonalitet er fakta, mens tilhørighet kan være mye mer subjektivt. Tilhørighet vil likevel ha betydning i en biografisk artikkel om et menneske, spørsmålet er hvordan informasjonen skal presenteres.
Nylig tok Debatten på NRK opp dette med tilhørighet og norskhet hos andregenerasjons innvandrere. For mange er ønsket å bli akseptert som norsk uten å stadig må forklare sin «egentlige» opprinnelse. Mange har vokst opp med et kompleks for at de ikke er norske nok. Situasjonen for samer er på mange måter motsatt Samisk språk, kultur og tradisjon har blitt undertrykt og forsøkt utryddet av norske myndigheter over flere hundre år. Historien påvirker fortsatt mange samer i dag, og det var lenge forbundet med skam å være samisk. Det har snudd, og vi ser en økende grad av stolte samer. Derfor ønsker vi å løfte denne diskusjonen sånn at flest mulig – og spesielt samer – skal få mulighet til å si sin mening om hvordan de ønsker å bli omtalt i leksikon.
Tre eller flere alternativ?
I følge stilmanualen for biografier skal den første setningen i en biografi på Wikipedia inneholde:
- Navn (i uthevet skrift).
- Fødsels- og dødsår i formatet «år»–«år»; som i (1903–1950).
- Nasjonalitet (normalt tilhørighet til land/stat særlig i form av statsborgerskap[3])
- Yrke/beskjeftigelse
- Hvorfor personen er kjent.
På punkt tre er det uenighet om det for samiske personer er den samiske tilhørigheten eller det norske statsborgerskapet som skal prioriteres. I praksis i dag er det tre varianter i bruk. Enten nevnes ikke den samiske tilhørigheten i det hele tatt (som Mari Boine), det er kun den samiske tilhørigheten som nevnes (Fred-René Buljo) eller begge nevnes (Ella Marie Hætta Isaksen). Hva oppleves som den mest nøytrale, korrekte og informative innledningen synes du?
Hva sier samer i sosiale media?
Kompromisset som man landet på etter den siste diskusjonen på Wikipedia er den modellen som er brukt på Ella Marie Hætta Isaksen, altså norsk, samisk.
Argumenteret for at det holder med samisk i den innledende setningen, peker på at nasjonal tilhørighet informeres om både i fødested og i infoboksen. Samisk er derfor en mer verdifull opplysning, enn en repetisjon av at de er norske. På den andre siden hevder noen at det holder med norsk, fordi det er den leksikale faktaen om personen. Er det tilfeller hvor det å nevnet den samiske tilhørigheten virker unødvendig?
En uhøytidelig spørreundersøkelse på Instagram viste at samene som responderte ønsker å bli omtalt som samiske. Det kom også forslag om å heller bruke samisk fra Norge, som et alternativ til norsk.
Artist, forfatter og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen skrev boka “Derfor må du vite at jeg er same” fordi hun opplevde at nordmenns kunnskapsnivå om samer og vår felles historie var sjokkerende lav. Vi vet ikke hvor mange av bidragsyterne på Wikipedia som har samisk tilhørighet, men sannsynligheten er stor for at de er i mindretall. Flere samiske bidragsytere hadde vært et løft for Wikipedia, både på norsk og på de samiske språkversjonene som finnes i dag.
Alt handler om kunnskapsmangfold
Sammen med rødlenkeprosjektet og Skeivt kulturår 2022 er prosjekter for å synliggjøre samisk kultur, språk og historie er en viktig del av arbeidet for økt kunnskapsmangfold. Det er derfor også gledelig å se at diskusjonene om tema også engasjerer bidragsytere på Wikipedia. Nå håper vi diskusjonen kan fortsette ut over Wikipedias plattformer og inkludere flere samiske stemmer.
Sammen gjør vi Wikipedia til et mer mangfoldig, mer nyansert og stadig bedre leksikon for alle.
Er du interessert i mangfoldsarbeid? Da vil du kanskje like disse innleggene også:
Kategori: Blogg, Innlegg forside, Mangfold på Wikipedia, Nordsamisk Wikipedia, Nyheter, Sámegiel Wikipediai, Samisk kunnskap
Stikkord: knowledge equity, kunnskapsdugnad, kunnskapsmangfold, mangfold, samisk