Gå til hovedinnhold

    Digital inkludering av urfolksspråk

    Golbma nieidda árbevirolaš sámi gávttiiguin, dánsume Riddu Riđđu festiválas 2018:s. Riddu Riđđu [CC BY-SA 2.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)]


    Skrevet av Sabine Rønsen, prosjektleder Wikimedia Norga

    Tenker du noen gang over hvilken betydning språket har i livet ditt? Du har kanskje lagt merke til at når du snakker et annet språk, så endrer du også litt personlighet? Dette er fordi språket vårt er nært knyttet opp til vår identitet. Det snakkes om lag 6700 språk i verden og av disse står 40 prosent i fare for å forsvinne. De fleste av disse språkene er urfolksspråk, og forsvinner de står også deres kultur og kunnskapssystem i fare. Det er med dette som bakgrunn FN har erklært 2019 for det internasjonale året for urfolksspråk. I forbindelse med denne markeringen jobbes det verden rundt med tiltak som vil bidra til å fremme og beskytte urfolksspråk og forbedre livene til de som snakker dem.

    Et slikt tiltak er giellavahkku, samisk språkuke, som har pågått over hele landet denne uken. Giellavahkku er en del av Sametingets langsiktige språksatsning – Giellalokten (Språkløftet), og er også Sametingets hovedmarkering av FNs internasjonale år for urfolksspråk. Absolutt alle var invitert til å bidra for å synliggjøre de samiske språkene i samfunnet. Det har blitt arrangert utstillinger, giellakaféa (språkkafé), helgekurs i pitesamisk og butikkskilt er blitt oversatt til samisk blant mange andre tiltak som løfter frem samisk språk og kultur på ulike måter.

    I internasjonal sammenheng er alle de samiske språkene karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. Men det er likevel håp. Flere av de samiske språkene opplever nå en revitalisering og stadig flere lærer seg språket deres foreldre og besteforeldre mistet på grunn av den strenge fornorskningspolitikken rettet mot samer. Vi ser også at den samiske kulturen og det samiske språket i større grad blir møtt med interesse og aksept. Språk spiller en avgjørende rolle i dagliglivet til mennesker. Ikke bare som et verktøy for kommunikasjon, utdanning, sosial integrasjon og utvikling, men også som et arkiv for hver persons unike identitet, kulturhistorie, tradisjon og minne. Derfor er det viktig at man har mulighet til å se, høre og få prate sitt språk i alle sammenhenger. Siden vi i stadig større grad befinner oss i den digitale verdenen blir det desto viktigere at det samiske språket og den samiske kulturen er representert i digitale flater. Wikipedia er et slikt sted. Men dessverre mangler manges kunnskap på Wikipedia. Selv om Wikipedia åpner for at flere kan være med å definere, skrive og krangle om kunnskap, så vil strukturene i samfunnet ellers også speiles på Wikipedia. Vi ser at det er vestlige menn som skriver mest, og det gir seg utslag i at det finnes færre kvinnelige biografier enn mannlige. Det samme gjelder også minoritetsgrupper og marginaliserte grupper.

    Dette jobber vi i Wikimedia Norge med å endre på, sammen med frivillige og kultur- og utdanningsinstitusjoner. Siden 2017 har vi sammen med et nettverk av samarbeidspartnere jobbet med å utvide og forbedre det samiske innholdet på nordsamisk Wikipedia og om samiske tema på Wikipedia generelt, gjennom prosjektet Samisk kunnskap på nett. Nylig fikk vi innvilget støtte fra Sametingets språkmidler til å utvikle et pilotprosjekt der vi samarbeider med Sámi allaskuvlla (Samisk Høgskole) og Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norgga árktalaš universitehta (UiT Norges arktiske universitet). Vi skal lage et undervisningsopplegg for studenter der det å skrive på nordsamisk Wikipedia, eller skrive om samiske temaer er en del av studiet. Gjennom studiene opparbeider studentene seg masse nyttig kunnskap. Det gjennomføres prosjekter, skrives artikler og leveres oppgaver. Hva om denne kunnskapen i stedet for å støve ned i en mappe på dataen blir brukt til å forbedre det samiske innholdet på Wikipedia? Et slikt undervisningsopplegg vil kunne bidra til å formidle, ivareta og videreutvikle identitet, kunnskap og kulturhistorie i digitale plattformer. Økt informasjonstilfang og bruk av samiske språk på Wikipedia gir muligheten til å bruke og definere eget språk, kultur og historie. Og siden Wikipedia er verdens mest leste nettleksikon gjøres dessuten både språket og kunnskapen fritt tilgjengelig for andre.

    Skal de samiske språkene ha best mulig vekstvilkår og den samiske kulturen og historien videreføres, må samiske språk ikke bare brukes i undervisning, men også i lærebøker, og samiske språk og kunnskapsdeling må være tilgjengelig på nett og i ulike digitale løsninger. Verktøyene for å delta i den digitale verdenen må finnes tilgjengelig for samiske studenter og andre. Slik situasjonen er i dag finnes det betraktelig færre og mindre mangfoldige digitale læremidler på samisk enn på norsk. Derfor er det gledelig at selv om regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2020 ifølge Sametingsråd Henrik Olsen er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, er det satt av 15 millioner kroner i neste års statsbudsjett til digitale læremidler på samisk.

    Har man tilgang til samisk tastatur, ordbøker, korrekturprogrammer og annen språkteknologi har man også bedre forutsetning for å bidra på Wikipedia og kan på denne måten være med på kunnskapsdugnaden på lik linje med alle andre. Giellavahkku er et viktig initiativ for at samiske språk høres, synes og brukes på alle samfunnsområder, men arbeidet med revitalisering av de samiske språkene er ikke ferdig når denne uken er slutt. Språkdugnaden på Wikipedia og i andre digitale flater fortsetter

    Kategori: Blogg, FNs år for urfolksspråk, Innlegg forside, Internasjonalt, Mangfold på Wikipedia, Nordsamisk Wikipedia, Northern Sami Wikipedia
    Stikkord: , , ,